World of Warcraft del 1...
Holy crap! It been 5 years!
Tja, hva skal man si. Fem år er en lang tid. Spesielt å spille et spill. Veldig lang tid. Jeg har ikke vært sammen med min forlovede så lenge en gang. Men vi kommer dit. Du kanskje lurer på hvilket spill jeg snakker om. Enten så liker du det. Ellers så forakter du det. Det har gjort så folk har forlatt jobb, skole, kjæreste og familie for det. Spillet alle som ikke spilt snakker negativt om. Fordi de ikke vet helt hva det går ut på og hva det kan gjøre med folk. Spillet er farlig for de som lar seg lett påvirke eller har den fine tingen med at de må være best. Hvis du vet at du kan fort bli avhengig av noe, bør du styre unna. Men hva kan du ikke bli avhengig idag? Folk er avhengig av så mye. Sport, sko, biler, Facebook, sprit eller sex. Vi har alle våre rusmidler. Noen er verre enn andre. Dette er noe av det verste for de som drar det for langt. Husk! Det er bare et spill! Det er ikke virklighet! Men kan forstå at noen rømmer til denne verden. Man blir ikke dømt der eller på nettet. Det som er vakkert med det for noen. Trist men sant. Slik er verden. Alt for mange er dømmende. Lite respekt for det som ikke «passer» inn i det «normale». Det «normale». Latterlig. Vær det du vil og bry deg lite om hva andre mener sier nå jeg. Men men... Skal ikke drive for langt ut på siden her. Ta det til en annen gang. Tid for å skrive om det jeg skal. Velkommen til en verden jeg digger! Personlig synes jeg det er en fin verden og et fantastisk spill.
Velkommen til World of Warcraft sett gjennom mine øyne.
Eventyret mitt startet 15 april 2005. Som sagt hele 5 år siden! Trodde vel neppe da at jeg fremdeles ville spille det den dag idag men her sitter jeg da fra en tid til annen. Jeg har alltid vært Warcraft fan. Husker jeg satt på min gamle Pentium 200 MMX og styrte orker mot mennesker i Warcraft 1. Var tider det. Var Warcraft 1, Red Alert og Diablo det gikk i på den tiden. Klassikere. Da Warcraft 2 kom var jeg i større ekstase! Horde var mitt valg. Mye pga fortellerstemmen til Horde. Sitatet: Warchief Doomhammer has ordered you! Er noe av det beste jeg har hørt og ga frysninger nedover ryggen. Husker jeg var litt sjokkert over slutten i Warcraft 2 pga det gikk litt nedover og hjem med Horde. Liten del av meg nekta for det og håpet på det beste. Så kom Warcraft 3! Dette var konge! Fire raser. Undead. Night elves. Orcs. Humans. Fantastisk! Siste nivå var et helvete uten like men jeg klarte det og til slutt! Frozen Throne som var oppgradering var heller ingen skuffelse! The Lich King var født! Koste meg mye med multiplayer i Warcraft 3.
Så kom ryktene om World of Warcraft! ETT MMORPG! I mine ører var det nesten for godt til å være sant! Men man måtte ha internett noe jeg ikke hadde der jeg bodde. Noe jeg visste jeg måtte skaffe innen 14 februar når World of Warcraft skulle bli sluppet. Men det var jo langt fram i tid og Blizzard var kjent for å utsett og være hemmlighetsfulle med tinga sine så jeg så det som et problem der og da. Ikke nå. Jeg var bare i ekstase og gledet meg som en unge. Var litt innom betaversjonen hos en kompis men jeg ble ikke hekta da. Det var sinnsykt fett men jeg så aldri poenget med å bruke mye tid på betaen når du måtte starte helt på nytt når spillet kom uansett. Bortkasta tid tenkte jeg. Litt ironisk nå når jeg tenker på hvor mye tid jeg har «kasta bort» på spillet idag.
Men så kom dagen da det ble sluppet. 14 februar 2005. Valentindagen. Lurer på om det var mange jenter som ikke var fornøyde med typene sine og hvor mange forhold som endte den dagen. Klapp til Blizzard der. Da spillet ble sluppet bodde jeg i en liten hybel med en annen person jeg ikke kjente. Hadde et lite rom og delte kjøkken og bad med denne personen. Ingen stue. Ikke noe internett! Det var det verste! Her ble spillet jeg gledet meg sluppet og jeg hadde ingen mulighet til å ta del av det! Var riktig ille for meg. Tragisk egentlig. Men jeg tok over hybelleiligheten til en kompis fra 1 april rett over en databutikk så der var det logisk nok internett. Min gamle Pentium 200 MMX hadde tatt kvelden så jeg hadde akkurat anlagt meg en ny pc så jeg var rusta til denne verden.
Tja, hva skal man si. Fem år er en lang tid. Spesielt å spille et spill. Veldig lang tid. Jeg har ikke vært sammen med min forlovede så lenge en gang. Men vi kommer dit. Du kanskje lurer på hvilket spill jeg snakker om. Enten så liker du det. Ellers så forakter du det. Det har gjort så folk har forlatt jobb, skole, kjæreste og familie for det. Spillet alle som ikke spilt snakker negativt om. Fordi de ikke vet helt hva det går ut på og hva det kan gjøre med folk. Spillet er farlig for de som lar seg lett påvirke eller har den fine tingen med at de må være best. Hvis du vet at du kan fort bli avhengig av noe, bør du styre unna. Men hva kan du ikke bli avhengig idag? Folk er avhengig av så mye. Sport, sko, biler, Facebook, sprit eller sex. Vi har alle våre rusmidler. Noen er verre enn andre. Dette er noe av det verste for de som drar det for langt. Husk! Det er bare et spill! Det er ikke virklighet! Men kan forstå at noen rømmer til denne verden. Man blir ikke dømt der eller på nettet. Det som er vakkert med det for noen. Trist men sant. Slik er verden. Alt for mange er dømmende. Lite respekt for det som ikke «passer» inn i det «normale». Det «normale». Latterlig. Vær det du vil og bry deg lite om hva andre mener sier nå jeg. Men men... Skal ikke drive for langt ut på siden her. Ta det til en annen gang. Tid for å skrive om det jeg skal. Velkommen til en verden jeg digger! Personlig synes jeg det er en fin verden og et fantastisk spill.
Velkommen til World of Warcraft sett gjennom mine øyne.
Eventyret mitt startet 15 april 2005. Som sagt hele 5 år siden! Trodde vel neppe da at jeg fremdeles ville spille det den dag idag men her sitter jeg da fra en tid til annen. Jeg har alltid vært Warcraft fan. Husker jeg satt på min gamle Pentium 200 MMX og styrte orker mot mennesker i Warcraft 1. Var tider det. Var Warcraft 1, Red Alert og Diablo det gikk i på den tiden. Klassikere. Da Warcraft 2 kom var jeg i større ekstase! Horde var mitt valg. Mye pga fortellerstemmen til Horde. Sitatet: Warchief Doomhammer has ordered you! Er noe av det beste jeg har hørt og ga frysninger nedover ryggen. Husker jeg var litt sjokkert over slutten i Warcraft 2 pga det gikk litt nedover og hjem med Horde. Liten del av meg nekta for det og håpet på det beste. Så kom Warcraft 3! Dette var konge! Fire raser. Undead. Night elves. Orcs. Humans. Fantastisk! Siste nivå var et helvete uten like men jeg klarte det og til slutt! Frozen Throne som var oppgradering var heller ingen skuffelse! The Lich King var født! Koste meg mye med multiplayer i Warcraft 3.
Så kom ryktene om World of Warcraft! ETT MMORPG! I mine ører var det nesten for godt til å være sant! Men man måtte ha internett noe jeg ikke hadde der jeg bodde. Noe jeg visste jeg måtte skaffe innen 14 februar når World of Warcraft skulle bli sluppet. Men det var jo langt fram i tid og Blizzard var kjent for å utsett og være hemmlighetsfulle med tinga sine så jeg så det som et problem der og da. Ikke nå. Jeg var bare i ekstase og gledet meg som en unge. Var litt innom betaversjonen hos en kompis men jeg ble ikke hekta da. Det var sinnsykt fett men jeg så aldri poenget med å bruke mye tid på betaen når du måtte starte helt på nytt når spillet kom uansett. Bortkasta tid tenkte jeg. Litt ironisk nå når jeg tenker på hvor mye tid jeg har «kasta bort» på spillet idag.
Men så kom dagen da det ble sluppet. 14 februar 2005. Valentindagen. Lurer på om det var mange jenter som ikke var fornøyde med typene sine og hvor mange forhold som endte den dagen. Klapp til Blizzard der. Da spillet ble sluppet bodde jeg i en liten hybel med en annen person jeg ikke kjente. Hadde et lite rom og delte kjøkken og bad med denne personen. Ingen stue. Ikke noe internett! Det var det verste! Her ble spillet jeg gledet meg sluppet og jeg hadde ingen mulighet til å ta del av det! Var riktig ille for meg. Tragisk egentlig. Men jeg tok over hybelleiligheten til en kompis fra 1 april rett over en databutikk så der var det logisk nok internett. Min gamle Pentium 200 MMX hadde tatt kvelden så jeg hadde akkurat anlagt meg en ny pc så jeg var rusta til denne verden.
